Grunnleggende informasjon | |
Produktnavn | Ivermectin |
Karakter | Farmasøytisk karakter |
Utseende | Hvitt pulver |
Assay | 99 % |
Holdbarhet | 2 år |
Pakking | 25 kg/kartong |
Betingelse | Kjølig tørt sted |
Beskrivelse av Ivermectin
Ivermectin er et antiparasittisk middel som er effektivt i behandlingen av onchocerciasis, eller "elveblindhet". Siden ivermectin virker for å hindre den voksne ormen i å produsere mikrofilariae, trenger den kun å administreres en eller to ganger i året. Ivermectin også kalt Ivomec, er en slags medisin som har god effekt på behandling av middsykdom.
Effekter av Ivermectin
Ivermectin er hvitt eller lysegult krystallinsk pulver og løselig i metylalkohol, ester og aromatisk hydrokarbon, men vann. Ivermectin er en slags antibiotikamedisin som har en drivende og drepende effekt på nematoder, insekter og midd. Injeksjon og troke som er laget av ivermectin brukes hovedsakelig til behandling av husdyrs gastrointestinale nematode, bovin hypodermose, kalvefluemadik, saunesefluemark og skabb av sau og griser. Dessuten kan ivermectin også være tilgjengelig for behandling av planteparasittiske nematoder (ascarid, lungeorm) hos fjørfe. I tillegg kan det også gjøres om til landbruksinsektmiddel for å drepe midd, plutella xylostella, kållarve, bladgruvearbeider, phylloxera og nematode som er mye parasittiske i planter. Den mest fremtredende egenskapen til dette insektmiddelet er at det har få bivirkninger og kan drive og drepe mange typer parasitter både internt og eksternt om gangen.
Farmakologi av Ivermectin
Ivermektin tilhører en klasse av stoffer kjent som avermektinene. Dette er makrosykliske laktoner produsert ved fermentering av en actinomycete, Streptomyces avermitilis. Ivermectin er et bredspektret middel som er aktivt mot nematoder og leddyr hos husdyr og er derfor mye brukt i veterinærmedisin[1]. Legemidlet ble først introdusert i mennesker i 1981. Det har vist seg å være effektivt mot et bredt spekter av nematoder som Strongyloides sp., Trichuris trichiura, Enterobius vermicularis, Ascaris lumbricoides, krokormer og Wuchereria bancrofti. Det har imidlertid ingen effekt mot leverskader og cestoder[2].